Går vi ut av allmenningens tragedie ved at ett selskap drifter alle lokaliteter i et PO? Bård Misund tar opp problemstillingene og drøfter partnerskapsmodeller og innovasjonskultur. Misund poengterer at det er behov for innovasjon i mange dimensjoner, ikke bare innenfor teknologi, men også hvordan en best mulig forvalter en felles ressurs.

Under Stiim Aqua Clusters webinar ga professor Ragnar Tveterås fra Universitetet i Stavanger en samfunnsøkonomisk vurdering av regjeringens nye havbruksmelding. Han beskrev bakteppet med høy dødelighet, stor andel produksjonsfisk og at de fleste produksjonssonene er gule eller røde, noe som har ført til stagnasjon i produksjonen siden 2021. Tveterås beskriver havbruksmeldingen som en skisse med et stort utfallsrom, og at det er avgjørende å kvantifisere de økonomiske konsekvensene av forslagene. Han fremhevet også viktigheten av samarbeid og et «stålblikk» på de overordnede bærekrafts målene. Videre beskrev han hvordan en eventuell lusekvote vil fungere, og estimerte kostnadene ved ulike krav til lusekvote, noe som kan innebære store investeringer for havbruksselskapene.

Under Stiim Aqua Clusters webinar ga Martin H. Bryde, partner i Wikborg Rein og ekspert på havbruksrett, et juridisk overblikk over regjeringens nye havbruksmelding. Han fremhevet at forslagene kan få betydelige konsekvenser for verdsettelsen av oppdrettsselskaper, redusere konsesjonsutnyttelsen og skape økt usikkerhet rundt fremtidig produksjonskapasitet. Bryde påpekte også at mange av tiltakene vil kreve grundige utredninger, noe som kan ta mellom 3 og 7 år. Han uttrykte tilfredshet med at meldingen anerkjenner svakhetene ved det eksisterende trafikklyssystemet og legger opp til en mer individuell tilnærming i reguleringen av havbruksnæringen. Gjennom en matrise presenterte han hvilke forslag som kan være positive og hvilke som kan by på utfordringer for næringen.

Statssekretær Even Tronstad Sagebakken fra Nærings- og fiskeridepartementet presenterte nylig regjeringens nye havbruksmelding, «Fremtidens havbruk – bærekraftig vekst og mat til verden», under et webinar arrangert av Stiim Aqua Cluster. Meldingen introduserer et nytt forvaltningssystem som skal gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd. Blant hovedgrepene er innføring av omsettelige kvoter for utslipp av lakseluslarver og fjerning av mengdebegrensninger i akvakulturtillatelser, noe som gir aktørene større fleksibilitet og insentiver til bærekraftig drift.

Simon Nesse Økland fra Bremens Seashore gir et reflektert næringsperspektiv på den nye havbruksmeldingen. Han påpeker flere overraskelser, som brå avvikling av MTB, utfasing av trafikklyssystemet og at reguleringen hovedsakelig skal handle om lakselus. Økland trekker også frem positive sider, som økt teknologinøytralitet og mulig fjerning av kollektiv straff. Han advarer mot tiltak basert på feilkalibrerte modeller, og understreker behovet for en overgangsperiode på minst ti år, da investeringer og planlegging i havbruket skjer i lange sykluser, og dette er avgjørende for å trygge arbeidsplasser langs kysten. Til slutt foreslår han et eget havbruksdirektorat for å samle myndighetsansvaret.

Torstein Kristensen, fagsjef for biologi i teknologiselskapet ScaleAQ, deler sine tanker om den nye havbruksmeldingen fra et teknologileverandør-perspektiv. Han roser meldingen for å være teknologinøytral og tror dette vil bidra til økt etterspørsel etter nye løsninger i næringen. Samtidig mener Kristensen at meldingen på enkelte områder er for snever, og håper det vil komme mer detaljer etter hvert. Han utrykker også bekymring for at et nytt system med lusekvoter kan bli vel så komplekst som dagens regime. Til slutt understreker han at selv om intensjonen med havbruksmeldingen er god, vil tidshorisonten for endring være lang sett fra en teknologileverandørs ståsted.

I denne episoden av Blue Talk møter vi Knut Nesse, CEO i AKVA Group, som deler sine tanker om teknologi, vekst og global konkurranse. Sammen med Ragnar Tveterås (UiS), Eivind Helland(Blue Planet) og Dag Sletmo (DNB) diskuterer de trender som landbasert laks i Kina, geopolitikk og hva som venter næringen mot 2030 og 2040.